Stormbreaker - Alex Rider-serien

Dette er en bok jeg leste for ca. tre år siden. Jeg har ikke lest så veldig mange bøker men dette er hvertfall en av dem.

Den handler om Alex Rider, en ung gutt i tenårene som bor hos onkelen sin, han tror onkelen jobber i en bank, helt til onkelen dør og han finner ut at han var en spion. Han blir dratt inn i spionbransjen MI6 og oppdager at onkelen har oppdratt han til å bli spion hele livet. Han blir sent ut på sitt første oppdrag.

MI6 misstenker Mr. Sayle for å ha en plan. Han skal gi bort datamaskiner til alle skolene i England, dette synes MI6 er misstenkelig gavmildt og sender Alex for å sjekke det ut.

Alex Rider, hovedpersonen i boken er en tenåring som er meget atletisk, han er sterk, rask, og kan nesten alt. Han er også eksrtemt modig og har god selvtillit. Han er det alle 14 år gamel gutter kunne ønske de var.

Jeg synes boken var veldig kul når jeg leste den fordi det var en spennende James Bond aktig bok med tenåring i hovedrollen. Hadde jeg lest den nå er jeg ikke sikker på om jeg hadde likt den så godt.

Jungelboken; Asfaltjungelen

Jungelboken i en ny og urban versjon var en god ide, og det å få komme på workshop først og kunne se på kulissene og stå på scenen var gøy og verdt å få med seg. At Adil fortalte om seg selv i starten av workshopen var morsomt og spennende det, men sikkert litt ekstra kult for jentene på første rad. Dansingen etterpå var ganske gøy men vi fikk ikke skiftet og for oss som ikke har danset så mye før var det kanskje litt knapt med tid for å lære hele dansen.

Selve forestillingen var en bedre opplevelse, den var overaskende bra med kule effekter og bra skuespillere/dansere. Jeg ble positivt overasket over hvor mye skuespill det var, jeg hadde ventet meg mer et danseshow og er imponert over Adil som skuespiller. Stykket hadde jo faktisk flere sekvenser som var veldig morsome. Men personlig tror jeg den orginale jungelboken i den ordentlige jungelen hadde vært morsomere.

(Bildet hentet fra http://images.google.no/images?gbv=2&ndsp=18&hl=no&q=jungelboken&start=0&sa=N).

Du trenger bare 6

6 ords novelle er litt morsomt å lese, for du får så mange tenker i hodet av få ord. De ordene som du bruker et halvt sekund på å lese gir deg mange bilder i hodet og du kan tolke det på din egne måte. Men det er vel ingen kjempestor kunst, jeg blir ikke kjempeinponert i forhold til de som skriver litt lengre og gode noveller.

Bilen gikk, helt til den stoppet.

OD-dag

Jeg synes OD dag er en fin måte å få ungdommer til å hjelpe fattige som trenger penger. At det skal gå til utdanning for jenter i bangladesh er sikkert også et bra formål, fordi vanligvis går penger fra slike ting som barn i alle størst nød, som sultrammede områder, så er det kanskje fint at man tenker på de som ikke nødvendigvis sulter, men som trenger en del penger likevel. Kvinner i Bangladesh har det jo helt annerledes enn kvinner i Norge. I Norge får kvinner like gode muligheter til utdanning som menn og de er likestilt med menn(mener jeg hvertfall). I Bangladesh er det fint at også kvinner kan få slippe ut av hjemmet og kunne bli litt mer selvstendige.

Nynorsk!

Nynorsk er til tider vanskelig, men det største probleme er latskap. Jeg gidder ikke å slå opp. Hadde jeg giddet å slå opp tror jeg at jeg kunne økt med sikkert en karakter. Det jeg får positive tilbakemeldinger på er; gode argumenter, godt innhold osv. Det er ingenting galt med innholdet i teksten, men skrivefeilene er det mange av. Titalls skrivefeil på en side. Min strategi for å få bedre karakter neste gang er helt klart å slå opp alle ord jeg er usikker på å få skrevet det riktig.

Bildet hentet fra flickrCC.

Norskfaget!

Norskfaget er spennende og ikke minst utfordrende. Norsk for meg, har aldri vært et fag jeg er kjempegod i, men ikke dårlig, så jeg har alltid hatt et relativt stort forbedringspotensiale. Faget byr på forskjellige ting, fra å pugge gramatikk til å skrive en tekst. Det jeg liker best med norskfaget er nok å skrive tekster om emner som intersserer meg, men det verste jeg vet med dette, er hvis det du skal skrive om er så uinteressant at du ikke klarer å skrive nok. Norsk fremover tror jeg blir vanskeligere, naturligvis. Men det behøver ikke å bety at karakteren går ned, men det kreves en større innsats og at du tar ansvar for å rette opp de feilene du har. Blogging er sikkert et fint hjelpemiddel for norskfaget, slik at vi kan dele tenker og metoder. Dette er nytt for meg, så det blir spennende å se.

Bildet er funnet på flickrCC.